På fire hjul på nettet

Tør du stole på en bruktbilselger - når han attpåtil gjør det på Internett??
Dette er Roar Brauti (35) fra Asker. For bare to år siden drev han kona til vanvidd med all nett-fiklingen sin - på soverommet.

I dag er han bilmegler i eget firma. Og hevder at han omsetter så clutchen går varm: 15 millioner kroner i år, mot ett budsjett på seks og en halv.
-Fire av ti bilhandeler som jeg er involvert i, blir til via nettet, sier han.>
Nøye studerte han eiendomsmeglerne før han startet sin egen variant: Firmaet Bilmegler'n. Det betyr at Roar er proff mellommann, som tar seg betalt for å finne kjøpere eller selgere - for både nye og brukte biler.

For eksemple slik: Ett firma vil kjøpe tre nye biler. Megleren tar jobben med å innhente tilbud fra tre-fire nybilforhandlere. Han vet hvordan han skal presse pris, fordi han kjenner bransjen. Han beregner også hva tilbudene vil koste kunden over en treårsperiode. Prisforskjellen kan vise seg å bli hundretusner. Megleren tar ca. 4000 kr. for jobben.
Eller slik: Kunden fyller ut et skjema på meglerens hjemmeside hvor han oppgir hva slags bil han er på jekt etter; prisantydning, farger, utstyr. Finner Roar en passende bil får kunden beskjed via e-post. Roar har liggende over 700 e-brev fra folk som vil handle bil. En kjemperessurs sier han.
I tillegg selger Roar bruktbilannonser på sin egen web. Pluss egne bruktbiler. Pluss importerte biler.

Poenget hans er å utnytte nettet for alt det er verdt. Mer og mer skal kundene søke automatisk, Roars konsept står og faller på lave kostnader. Ingen dyr stab, ikke noe dyrt utstillingslokale, ikke noe dyrt verksted. Maksimalt vil Roar utnytte at bilprisene varierer fra landsdel til landsdel. Fordi nettet er kjappere, mer dynamisk og mer grenseløst enn f.eks. avisens annonsesider.

Uten overskudd
Men overskudd? Ikke i år. Enda jobber Roar døgnet rundt - sammen med to ansatte, pluss kona, som er sekretær. Investeringsfase, forklarer han. Han er ikke bilselger for ingenting. Lynraskt finner han på noe annet å skryte av i stedet: På Kapital Datas liste over de mest besøkte nettsidene for kjøp og slag i Norge ligger han nemlig på 14. plass.

Langt høyere på listen ligger likevel Autobørsen (6. plass) og Orkla-Media-eide BilNett (8. plass), som begge er mer typiske rubrikkannonse-web'er.

Av disse er Bilnetts database den mest utbygde. Her legger både vanlige folk og proffe forhandlere inn annonser - med bilder av sine bruktbiler. Bilforhandlerne betaler for det, mens privatpersoner slipper til gratis (så lenge det varer!). Basen kan søkes i via Bilnett eller bilmerkenes hjemmesider.

-Nettet er skapt for bruktbilsalg mener Sveinung Dammen, daglig leder i Bilnett:
  *Fordi det er søkbart og sorterer bilene raskt for deg (f.eks. etter merke, pris eller årsmodell).
  *Og fordi bruktbil er en vare som helt omsettes i løpet av en tidsavgrenset periode: to til fire uker.

Trege måneder
Men overskudd? Ikke for bilnett heller. Sveinung Dammen sier det rett ut: Årets første måneder i år ble tregere enn ventet. Først nå begynner det å ta av, hevder han. Årsomsetningen blir faktisk bare på rundt millionen. Tallet skal være svært lavt, men her skal du være obs på ett par forhold:
Det forteller bare hvor mye Bilnett har hatt i annonseinntekter på web'en i år - og ingenting om hvor mye bil som er omsatt via Bilnetts base.

Konkurrentene tar Bilnett alvorlig fordi de er i ferd med å bygge opp et stort nett av forhandlere og importører. Dessuten har de altså en sterk eier i ryggen. Det åpner for annonsesamkjøring med både Orkla-avisene og de andre web'ene som Orkla er deleier i. For eksempel Hjemmenett og ikke minst Eiendomsnett, som suverent topper Kapital Datas liste over besøkte salgsweb'er.

Sendrektig bransje
Hvor mye bil som egentlig selges med nettet som annonsekanal er det i dag umulig å få noen fornuftig oversikt over. Bilnett vet ikke engang hvor mye som omsettes via deres egen web:
-Men vi har forhandlere som bruker opp til 100.000 kroner på å annonsere hos oss. Det ville de neppe gjort hvis det ikke var lønnsomt, sier Dammen.
-Mitt inntrykk er at omsetningen er ganske marginal foreløpig sier Per Morten Merg, som jobber som uavhengig konsulent i bilbransjen:
-Og mest skyldes det bransjen selv. Mange forhandlere føler at de ikke beherskerdet nye mediet ennå. Og bilimportørene er store, tunge og til dels litt sendrektige. Men de begynner å våkne. Og potensialet i nettet som omsetningskanal er jo betydelig sier Merg.

Annonsetorg
Og vinnerne? Det blir det web'ene som tilbyr helhetlige tjenester; de som virkelig utnytter egenart tror Merg.
-Antagelig blir det alt for enkelt å satse bare på vanlige salgsannonser sier han. Målet for de nye bilaktørene på nettet ligger i dagen: de vil ta en størst mulig jafs av et annonsemarked som avisene til i dag har dominert. Avisene svarer med samme mynt. Rykker du inn en rubruikk annonse i Aftenposten, Stavanger Aftenbald, Fædrelandsvennen eller Bergens Tidende, får du tilbud om å legge den ut på avisenes felles annonsetorg på nettet - mot et lite tillegg. Torget heter Visavisen og har flere annonser å søke i enn de andre bilbasene. Men uten bilder. Foreløpig.

Utfordring
Vi var engstelige for ett år siden. Men i dag ser vi nettet bare som en utfordring og, ikke en trussel, sier Henning Dahl, ass. direktør for elektroniske medier i Aftenposten.
-Men konkurrentene du møter tilbyr annonser til mye lavere pris - med bilder?
-De gjør det ikke for å være snille. De gjør det fordi produktet ikke er godt nok til å ta en høyere pris. Papir-Aftenposten har 800.000 lesere. Den står fjellstøtt. Annonseveksten i år er på ti prosent. Og rubrikkannonsene trekker opp tallet oppover. Men nettet er spennende - fordi det åpner for nye lesergrupper, for eksempel nordmenn i utlandet, sier Dahl.

Nettjournalist Nina Horn i reklamefagbaldet Kampanje følger ham langt på vei:
-Aftenposten er fortsatt den mest kjente markedsplassen for den gemene hop. Du når flere lesere med en annonse der enn på nettet. Derfor kan de holde prisene oppe, sier hun. Så får vi se hvor lenge det er slik. Sånt kan måles, nemlig. Mye mer nøyaktig enn før. På nettet er det en smal sak å fine ut nøyaktig hvor mange som har sett annonsen din.

VG Lørdag 13. desember 1997 - Svein Kjølberg